Startside

English version

Mer om sveitsertysk...

Velkommen til denne dinosauren av en guide, som ble laget i år 2000! Siden det virker som den fremdeles er nyttig for noen, lar jeg den stå, som en slags internettets Stonehenge!

Dette er en ganske uvitenskapelig oversikt, basert på egne erfaringer og et par små bøker jeg har. Jeg har tatt med lydskrift på noen av ordene jeg nevner, slik at det (kanskje) blir lettere å forstå hva jeg mener med uttalen. Det er nok en fordel å kunne litt tysk fra før for å ha utbytte av alt som står her, men for all del - jeg tror de fleste kan plukke noen nyttige tips eller morsomme småting herfra!

Også her holder jeg meg til Züridüütsch - Zürich-dialekten. I andre dialekter er uttalen noe annerledes. Sveitserne kan ha problemer med å forstå hverandres dialekter noen ganger, akkurat som i Norge...

Tilbake til snarkurset i sveitsertysk

På denne sida finner du:

Overføringsregler mellom høytysk og sveitsertysk

Grammatikk

Sveitsernes skrivemåte

Forklaringer til lydskrift

 

Overføringsregler høytysk-sveitsertysk

Nåja, overføring og overføring, regler og regler. Her må du ikke nødvendigvis forstå det sånn at høytysk er "originalen", mens sveitserne har laget sin egen variasjon på denne originalen. Ofte er det faktisk sånn at de mest opprinnelige ordformene finnes i sveitsertysk, mens høytysk er senere utviklinger av disse formene. Men for enkelhets skyld har jeg tatt utgangspunkt i høytysk og vist hvordan sveitsertysk skiller seg fra dette.

Dessuten: ingen regler uten unntak, særlig ikke i sveitsertysk. Men her får du i hvert fall noen viktige tendenser!

Først og fremst: CH:

[x] = [x]

Ch-lyden, som i ach, med lydtegn [x], brukes (selvsagt) på samme steder som lyden finnes i høytysk, f.eks i nach og Bach.

ch > [x]

Nesten overalt ellers der det i høytysk skrives ch, uttaler sveitserne det med [x], selv om tyskerne bruker kj-lyden ():

Schlecht uttales "schlächt" - , ich uttales [i:x].

k > [x] eller [kx]

K først i ord blir [x]:

Klein uttales "kchlii" -  [xli:], Küche uttales "chuchi" - .

K inne i eller i slutten av ord blir også ofte til [x]/[kx]:

Danke uttales "dankche" - , vielen Dank blir til "viledankch" - .

-n blir borte:

-n i slutten av ord blir borte. Det fører til at det blir borte en del n-er midt inne i sammensatte ord også.

-en > -ä

Laufen blir "laufe" - - og betyr "å gå" på sveitsertysk! Machen uttales "mache" - . Lebensgefährlich blir "läbesgeföörlich" - .

-lein > -li,   -chen > -li

Sveitserne er veldig glad i ord som slutter på -li! Mange ord som verken slutter på -lein eller -chen i høytysk, får likevel -li-ending på sveitsertysk.

Heftchen blir til "Heftli" - , og her har vi også det berømte kjøkkenskapet: Küchenkasten (høytysk: Küchenschrank) blir til "Chuchichäschtli" - .

Monoftongering:

Diftonger i høytysk blir ofte til enkelt-vokaler på sveitsertysk.

au > [u:]

Haus blir til "Huus" - [hu:s], Schaum blir "Schuum" - .

-Men dette skjer ikke alltid: Saugut ("svinebra") uttales "sauguet" - .

ei > [i:]

Schweiz uttales "Schwiiz" - , Weisswein blir til "Wiiswii" - ['vi:svi:].

eu > [y:]

Leute uttales "Lüüt" - [ly:t], teuer uttales "tüür" - [ty:r], deutsch blir til "düütsch".

Diftongering:

Samtidig blir gjerne enkelt-vokaler i høytysk til diftonger i sveitsertysk. De starter som de pleier på tysk, men glir ut i en -e-ending på slutten: u blir til ue, i til ie osv.

Bier (uttales med lang i på tysk) blir , gut blir "guet" - , Müsli blir "Müesli" - .

Andre overføringsregler:

S+konsonant > sj+konsonant

På sveitsertysk blir s før konsonant nesten alltid til en sj-lyd (), samme hvor i ordet den står og hvilken konsonant som kommer etterpå:

Fest blir "Fäscht" - , Fenster blir "Feischter" - , Wespe blir "Wäschpi".

e > ä

Lesen blir "läse" - , Türe blir "Türä".

-e i slutten av ord kan også bli -i

Säure blir derfor "Süüri" - , Küche blir "Chuchi" - .

-ung > -ig

Endelsen -ung blir "forkortet" til -ig: Richtung blir "Richtig" - .

Andre endelser kan også bli forkortet til -ig: Stedet Weisslingen, for eksempel, kan uttales "Wislig".

ge- og be- > g- og b-

Stavelsene ge- og be- blir ofte forkortet, som i:

Lebensgefährlich > , besoffen > .

Trykk

Trykket i ordene blir nesten alltid lagt i første stavelse, selv om det skulle dreie seg om et av de mange lånordene fra fransk. Ordene merci, Trottoir (fortau), Büro, Balkon, Fondue, Kaffee, Dessert og Saison har alle et forholdsvis kraftig trykk på første stavelsen, i motsetning til i tysk eller fransk. For meg er dette noe av det som gir sveitsertysk den litt spesielle "melodien" det har.

Noen unntak finnes det likevel. Ord som begynner på mis-, be-, ent-, er- eller ver-, for eksempel, betones i andre stavelse, slik som betoonä (betonen), entschuldigä (entschuldigen) og misraatä (missraten).

Noen lange og/eller sammensatte ord kan ha dobbelt trykk, f.eks. schtäi-alt (steinalt) eller sigerette. En slik dobbeltbetoning kan også brukes når man vil legge ekstra vekt  på et ord i en setning.

Uaspirerte lyder

Sveitsertysk har en god del uaspirerte lyder. Forklaring med norske ord: Når vi for eksempel sier "t", kommer det samtidig litt luft ut av munnen: - dette er aspirasjon. Ved uaspirerte lyder får ikke noe luft slippe ut, noe som gjør at t-en nesten høres ut som en d. På samme måte kan p og b være vanskelige å skille fra hverandre, fordi p-en ikke er aspirert. "Zum Teil" på sveitsertysk kan for eksempel høres ut som "Zum Deil".

Når disse retningslinjene ikke nytter...

Det er ikke alltid det er mulig å skjønne alt. Grunnen er rett og slett at sveitsertysk har en del ord du ikke finner maken til (eller de ligner i hvert fall ikke så mye) i andre språk. Hvordan skal en stakkars nordmann, for eksempel, kunne vite at "Ankche" betyr smør (de sier "Butter" også), at "Chile" betyr kirke, "schaffe" er å arbeide, "poschte" betyr å handle og "luege" betyr å se?

Grammatikk

Grammatikken i sveitsertysk skiller seg noe fra den høytyske. Noen eksempler:

Sveitserne bruker aldri preteritum. Skal de fortelle om noe som skjedde i går, bruker de perfektum. De sier for eksempel aldri "i går var jeg hjemme", men "i går har jeg vært hjemme". "Gestern war ich zu Hause" blir altså erstattet med "Gestern bin ich zu Hause gewesen", høytysk skrivemåte, eller med sveitsertysk uttale: Geschter bin i di Hei gsii.

En del substantiv har andre kjønn i sveitsertysk enn i høytysk. Eksempler: Tysk die Butter - sveitsertysk de Butter =maskulinum. Tysk der Bleistift - sveitsertysk s Bleischtift = nøytrum.

Verbene "kommen" og "gehen" blir fordoblet når de brukes sammen med andre verb. "Jeg går for å handle" heter for eksempel "Ich gang go poschte" - på høytysk blir dette "Ich gehe gehen einkaufen". "Jeg kommer for å hente" blir "Ich chumm cho hole" - "Ich komme kommen holen".

Relativpronomenet "som" tar det litt tid å lære å bruke i tysk. Når skal det egentlig være der/die/das/den/deren osv.osv.? I sveitsertysk er det greiere. Der brukes "wo" over hele linja, eller "won" når neste ord begynner med en vokal. Et eksempel: Tysk: Der Mann, der da steht... - Sveitsertysk: De Maa, wo det schtaat...

Enda flere forenklinger (dette blir da ganske lett til slutt?): Genitiv finnes nesten ikke på sveitsertysk. For å uttrykke noe som har med eiendom å gjøre, brukes vo (tilsvarer tysk "von"). D Chilene vo Züri - Zürichs kirker. Har vi en preposisjon som i vanlig tysk etterfølges av genitiv, brukes dativ i stedet: Trotz em Rägä ("På tross av regnet") i stedet for "Trotz des Regens".

Sveitsernes skrivemåte

Sveitserne skriver vanlig tysk - offisielt sveitsertysk skriftspråk finnes ikke. Selvsagt går det an å skrive sveitsertysk akkurat på samme måte som vi kan skrive på vår egen dialekt, men i offisielle sammenhenger er det høytysk som rår. Likevel har sveitserne et par særegenheter som ikke er vanlig i Tyskland eller Østerrike:

Den tyske s'en - - ble avskaffet i Sveits for over 60 år siden. I stedet skriver de ss, noe som er mye mer lettvint: Sveitserne trenger ikke å tenke på reglene for når de skal skrive og når de kan bruke ss.

En annen lettvinn skrivemåte bruker de i alle yrker der det kan være snakk om både menn og damer: I stillingannonser søkes det for eksempel etter en LehrerIn eller KundenberaterIn, i stedet for Lehrer/Lehrerin eller Kundenberater/Kundenberaterin. I Tyskland, derimot, er det visstnok mest feminister som bruker denne skrivemåten..

Ein Amerikaner belehrt einen Schweizer: "Wir schreiben 'New York' und sagen 'Nüiork'."

Meint der Schweizer: "Wir schreiben 'Wie bitte, was haben Sie gesagt?' und sagen 'Hä?'."

Forklaringer til lydskrift

Her er et forsøk på å forklare noen av bokstavene som er brukt i lydskrifta på denne sida. De bokstavene jeg ikke forklarer gir mer eller mindre seg selv.

- en "mørk" a slik som den norske, f.eks. i "far" eller "mage"

- en e som uttales med forholdsvis åpen munn, som i tysk "wählen"

- ligner på norsk æ. Brukes ikke i høytysk, men rett som det er i sveitsertysk

[o] - som norsk å-lyd, f.eks. i "torsk"

- ø

[u] - som norsk o, f.eks. i "sol"

[y] - som tysk ü. Mellomting mellom y og u, men ligner mest på u. Eks.: "für"

[ae] - "ai" omtrent som i "hai" - diftongen som ofte skrives "ei" på tysk

[ao] - skrives som regel "au" på tysk, som i "Haus"

[x] - som ch i "ach", "Nacht"

[kx] - hardere versjon av den over. Prøv rett og slett å starte med en k som glir over i [x]

- "ng" som i "seng"

[r] - omtrent som den østnorske, vanlige rulle-r'en, men noen ganger ruller den litt mer

- som norsk sj-lyd i "sjø"

- aspirert t, dvs. vi slipper ut litt luft etter å ha uttalt den, slik som er vanlig i Norge

[:] - kolon etter vokal betyr at vokalen er lang. Vokaler uten kolon er korte

['] - den første stavelsen som kommer etter ' skal ha trykk

- en konsonant med en sånn strek under seg er en stavelse i seg selv, slik som b i

Tilbake til snarkurset i sveitsertysk