<
|
Chuchichäschtli, Chäschüechli osv... Velkommen til denne dinosauren av en guide, som ble laget i år 2000! Siden det virker som den fremdeles er nyttig for noen, lar jeg den stå, som en slags internettets Stonehenge! Har du lært at de snakker tysk i Sveits? Det er en misforståelse! I Sveits snakker de sveitsertysk, og det er noe helt annet. Sveitsertysk har egen uttale, mange egne ord, egen grammatikk, og de fleste tyskere har problemer med å skjønne dette morsomme språket. Tysk-sveitserne skriver riktignok på vanlig tysk (høytysk) - noe sveitsertysk offisielt skriftspråk finnes ikke (men likevel noe litteratur, mye e-post osv.). De kan også fint snakke høytysk, men for dem er det et fremmedspråk som de må lære å bruke når de begynner på skolen.
Til min avanserte sveitsertysk-side På denne sida:
Vil du gjøre inntrykk på en sveitser? Da
kan du lære deg disse to vakre ordene, som nærmest er for
nasjonalskatter å regne, fordi de er så typisk sveitsertyske. Husk: Ch
uttales som i det tyske ordet ach (men sch
er som den vanlige sj-lyden). Husk at øvelse gjør mester, men ikke øv så
lenge at du får vondt i halsen! 1) CHUCHICHÄSCHTLI 2) CHÄS-CHÜECHLI Hva de betyr? Nr. 1 er "kjøkkenskap",
nr. 2 er "ostepai(er)" (eller for å oversette ord for ord:
"ostekake(r)")! Sveits forkortes som kjent CH. Noen ganger
kan man lure på om det har noe med de sveitsertyske lydene å gjøre... (Leses
med glimt i øyet! Jeg vet hva som er den egentlige bakgrunnen for
forkortelsen, tusen takk...) Her har jeg tatt med noen av de mest vanlige
ordene som det kan være kjekt å kjenne til. Jeg har også tatt med noen
andre ord, enten fordi de har forskjellig betydning i høytysk og
sveitsertysk, eller bare fordi jeg liker dem... OBS: Dette bygger på Züridüütsch - Zürich-tysk,
som er den dialekten jeg kjenner best. Andre dialekter høres til dels
veldig annerledes ut - Sveitsertyske dialekter er minst like forskjellige
som norske dialekter! Husk også her at alt jeg skriver ch
i den sveitsertyske delen skal harkes fram, slik som i tysk ach... Alle
vokaler jeg skriver skal uttales. Står det ue, üe eller ie skal også
e'en høres. Den tyske versjonen av ordene her skal uttales etter vanlige
tyske uttaleregler. (Forresten er det ikke så greit
alltid å "oversette" sveitsertyske ord og uttrykk til vanlig
tysk - hvis noen av dere har noen bedre forslag, er jeg takknemlig...) 5 på topp - Hilsener - Mat
& drikke - Transport - Diverse
verb - Små, nyttige ord - Ting&tang
- Ukedager - Tall -
"Nyttige" setninger |
||
5 på topp: Lær disse, og du har alt kommet langt på vei! | |||
1. Grüezi (god dag) | |||
2. (Uf) Widerluege (farvel) | |||
3. Merci vilmal (mange takk) | |||
4. En guete (god appetitt) | |||
5. Äbä, genau (ja nemlig, akkurat) | |||
|
|||
Hilsener og andre høflighetsfraser... | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
God dag | Grüezi | Guten Tag | |
God dag (til flere personer) | Grüezi mitenand | Guten Tag | |
God kveld | Gueten Abig | Guten Abend | |
Hei (mer uformelt enn god dag) | Hoi/Salü/Sali | Salut | |
Hei (til flere enn en) | Hoi zäme | Salut | |
Farvel/hadet | (Uf) Widerluege/Ciao/Tschüss | Auf Wiedersehen/Tschüss | |
Mange takk | Merci vilmal | Vielen Dank | |
Ser deg senere | Bis spöter | Bis später | |
Mat og drikke | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
God appetitt (sies alltid til de andre før et måltid) | En Guete | Guten Appetit | |
Müsli (dette sier seg selv, tenker du kanskje, men...) | Müesli | Müsli | |
Liten mus - pass på uttalen! | Müüsli | "Mäuschen" | |
Spesiell sveitsisk frokostblanding (veldig god) | Birchermüesli | ||
Bitteliten ostepai | Chäs-Chüechli | Käsekuchen (men det er egentlig ikke helt det samme) | |
Stekte, raspede poteter | Röschti | Rösti | |
Potet(er) | Herdöpfel | Kartoffel(n) | |
Gulrot/-røtter | Rüebli | Möhre(n)/Karotte(n) | |
Paprika (grønnsaken) | Pepperoni | Paprika | |
Paprika (-pulver) | Paprika | Paprika | |
Sjokolade | Schoggi | Schokolade | |
Smør | Ankche/Butter | Butter | |
Skål! | Pröschtli/Proscht | Prost | |
Lite glass øl | Schtange | Ein kleines Glas Bier | |
Vin | Wii | Wein | |
Kaffe | Kafi | Kaffee | |
Frokost | Z'Morge/Morgenässe | Frühstück | |
Lunsj | Z'Mittag/Mittagässe | Mittagessen | |
Middag | Z'Nacht/Nachtässe | Abendessen/Abendbrot | |
Spise | Ässe | Essen | |
Drikke | Trinkche | Trinken | |
Drikke (alkohol) | Suufe | Saufen/trinken | |
|
|||
5 på
topp - Hilsener - Mat
& drikke - Transport - Diverse
verb - Små, nyttige ord - Ting&tang
- Ukedager - Tall -
"Nyttige" setninger
|
|||
Transport | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
Gå | Laufe | Gehen | |
Løpe | Ränne | Laufen/rennen | |
Gå nedover | Abälaufe | Abwärts gehen | |
Gå oppover | Uälaufe | Aufwärts gehen | |
Gå oppover (og nå toppen) | Ufälaufe | Aufwärts gehen | |
Flytte (få nytt sted å bo) | Zügle | Umziehen | |
Skal vi dra? | Gömmer? | Gehen wir? | |
Trikk | Tram | Strassenbahn | |
Motorsykkel | Töff | Motorrad | |
Sykkel | Velo | Fahrrad | |
|
|||
Diverse verb | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
Jobbe | Schaffe | Arbeiten | |
Jobbe hardt | Chrampfe | Hart arbeiten | |
Sole seg | Sünnele | Sich sonnen | |
Handle (i butikken) | Poschte | Einkaufen | |
Se | Luege | Sehen | |
Ringe | Aalüte | Anrufen | |
Jeg ringer deg | Ich lüte dir aa | Ich rufe dich an | |
Vet du | Weisch | Weisst du | |
Kommer du? | Chuntsch? | Kommst du? | |
Har vi...? | Hämmer...? | Haben wir...? | |
|
|||
De små, nyttige ordene | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
Litt | Es bitzeli | Ein bisschen | |
Omtrent | Öppe | Etwa | |
Noen | Öpper | Jemand | |
Noe | Öppis | Etwas | |
Ikke | Nööd | Nicht | |
Ingenting | Nüüt | Nichts | |
Her | Da | Hier | |
Der | Det | Dort | |
...ikke sant? | ...gäll? | ...nicht wahr? | |
Ellers | Susch | Sonst | |
Ekkel | Gruusig | Grausig | |
Kjempe- (ikke så pent uttrykk!) | (Uu) huere | ||
Iblant | Mängisch | Manchmal | |
Jo | Mol | Doch | |
Ja, akkurat, nemlig | Äbä | Eben | |
|
|||
5 på
topp - Hilsener - Mat
& drikke - Transport - Diverse
verb - Små, nyttige ord - Ting&tang
- Ukedager - Tall -
"Nyttige" setninger
|
|||
Ting & tang | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
Penger (Franken) | Schtutz (uformelt) - ellers: Frankche | Franken | |
Seks Franken | Sächs Schtutz/Frankche | Sechs Franken | |
Venn/venninne | Kolleg/Kollegin | Freund/Freundin | |
Kjæreste (som regel) - kan også bety venn/venninne | Früünd/Früündin | Freund/Freundin | |
Gåsehud | Hüehnerhuut | Gänsehaut | |
Ku | Chue | Kuh | |
Gris | Sau | Schwein | |
Sommerfugl | Summervogel | Schmetterling | |
Veldig trøtt ("steintrøtt") | Schteimüed | Hundemüde | |
Mobiltelefon | Natel | Handy | |
Kirke | Chile | Kirche | |
Mart'n/tivoli | Chilbi | Dorffest/Kirmes | |
Do | Hüüsli/WC | WC | |
Ukedagene | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
Mandag | Määntig | Montag | |
Tirsdag | Ziischtig | Dienstag | |
Onsdag | Mittwuch | Mittwoch | |
Torsdag | Dunschtig | Donnerstag | |
Fredag | Friitig | Freitag | |
Lørdag | Samschtig | Samstag | |
Søndag | Sunntig | Sonntag | |
|
|||
Tall | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
En | Eis | Eins | |
To | Zwei | Zwei | |
Tre | Drüü | Drei | |
Fire | Vier | Vier | |
Fem | Feuf (eller, slik det ville se ut med norske bokstaver: fåyf) | Fünf | |
Seks | Sächs | Sechs | |
Sju | Sibe | Sieben | |
Åtte | Acht | Acht | |
Ni | Nüün | Neun | |
Ti | Zää | Zehn | |
Elleve | Elf | Elf | |
Tolv | Zwölf | Zwölf | |
Tretten | Driizä | Dreizehn | |
Fjorten | Vierzä | Vierzehn | |
Femten | Füfzä | Fünfzehn | |
Seksten | Sächzä | Sechzehn | |
Sytten | Sibezä | Siebzehn | |
Atten | Achzä | Achtzehn | |
Nitten | Nünzä | Neunzehn | |
Tjue | Zwänzk | Zwanzig | |
Tjuefire | Vierezwänzk | Vierundzwanzig | |
Mange tall får en -i-ending når de brukes om klokkeslett: Halbi elfi = halv elleve. | |||
|
|||
5 på
topp - Hilsener - Mat
& drikke - Transport - Diverse
verb - Små, nyttige ord - Ting&tang
- Ukedager - Tall -
"Nyttige" setninger
|
|||
Og til slutt: Noen mer eller mindre nyttige setninger... | |||
NORSK | SVEITSERTYSK | TYSK | |
Skal vi gå ut og drikke? | Wämmer eis go ziie? | Wollen wir einen trinken? | |
Jeg er kald | Ich ha chalt | Mir ist kalt | |
Jeg har litt vondt i hodet | Ich han es bitzeli Chopfweh | Ich habe ein bisschen Kopfweh | |
Nå er det slutt på moroa! | Jetz isch färtig luschtig | Jetzt ist Schluss mit Lustig | |
|
|||
Spesielle
uttrykk...
Röstigraben ...er et uttrykk for grensa mellom det tyskspråklige og det franskspråklige Sveits. Direkte oversatt betyr det "Rösti-grøfta", og har vel noe med forskjellige (mat-)kulturer å gjøre...
Merci vilmal ...er en fin sammenblanding av flere språk. En forklaring jeg har fått, som neppe er helt sann, men morsom likevel, er at tysk-sveitserne ville si "merci" i stedet for "danke" for å markere at de ikke var tyskere. Problemet var bare at da ville de høres ut som de prøvde å snakke fransk og ikke helt fikk det til, og det er heller ikke noe godt inntrykk å gi... (sveitsertysk uttale av merci: "mærrsi"). Løsningen ble å legge til den typisk sveitsertyske endelsen "vilmal", slik at det ikke kunne være noen tvil om hvor de kom fra i verden. ...og slik ble uttrykket "merci vilmal" - mange takk - (kanskje) til... |
|||
Opp
Disse sidene er 100% hjemmestrikket. Jeg deler gjerne lydklipp og tegninger med andre, men det er fint hvis du spør først, på eldrios (at) eldrid.ch... |